Bobby er 12 år og sønn av en fantasifull, loslitt og alkoholisert jazzmusiker (Roy Bjørnstad) som under den tyske okkupasjonen av Norge sliter med å skaffe livsopphold. Alenefaren flykter med sin sønn inn i stadig mer oppskrudde drømmer og skrøner. I bakgrunnen går krigstidens skrinne hverdagsliv sin gang, mens Bobby får hjelp av en tysk soldat til kanskje å komme seg ut av mollstemning, familiekrise og hverdag.

Arnljot Bergs lavmælte Bobbys krig ble tatt ut til hovedkonkurransen på Berlin-festivalen 1974. Bergs krigsbilde er tydelig inspirert av den italienske neorealismen. Bittert, men også vakkert og varmt. Filmen gir detaljsterke inntrykk, med autentisk og overbevisende preg.