Rottefangeren plasserte Lynne Ramsay umiddelbart på kartet over samtidens mest interessante filmskapere. Hun hadde tidligere gjort noen få kortfilmer, og allerede der kunne man se det som man finner igjen i langfilmdebuten: Visuelt er filmene svale, poetiske og samtidig rå. Hovedpersonene er sammensatte, vanskelige å bli klok på, uregjerlige, og som her, uheldige.