Som barn var Janet relativt sky og sårbar, noe som bidro til å sette henne utenfor. Problemene vedvar, og hun utviklet en sosial redsel som ble mer og mer hemmende etter hvert som hun ble eldre. Da hun ble feildiagnostisert som schizofren, ble det starten på et langt institusjonsopphold. Samtidig som dette gjorde at hun mistet flere år av sitt liv, fikk det henne også til å innse at det eneste hun ville og måtte gjøre, var å skrive.

En engel ved mitt bord er mye mer enn en tragisk sykehusskildring eller beretningen om et misforstått geni; det er en fargerik, medrivende fortelling om en person helt utenom det vanlige, som forsøker å komme nærmere en forståelse av egen identitet.