Dette er et samtidsdrama om en ung, borgerlig, politisk uinteressert liksom-intellektuell på Cuba, i de tidlige åra av Castro-regimet. All slekt og hele omgangskretsen, inkludert kona/eks-kona hans, har stukket av til Miami, og han sitter i leiligheta si og ser Havana endre seg, mens han selv mister interessen mer og mer. Han legger ikke merke til at Havana går gjennom en negativ utvikling, og for å få tida til å gå, skriver han memoarene sine, og er på konstant utkikk etter unge jenter på gata.

Denne prosessen skildrer regissør Alea med en blanding av dokumentariske innslag, blant annet fra Cuba-krisen og invasjonen i Grisebukta, og surrealisme. Filmen har ofte blitt sett på som den beste cubanske filmen noensinne, og er en milepæl i latinamerikansk filmproduksjon.

Restored by the Cineteca di Bologna at L' Immagine Ritrovata laboratory in association with Instituto Cubano del Arte e Industria Cinematograficos (ICAIC ). Restoration funded by the Hobson/Lucas Family Foundation and The Film Foundation's World Cinema Project.