Denne filmen har ingenting med bestemødre å gjøre. «Grandmother» i denne sammenhengen er en slags beskytter eller gudfar som hjelper til, kanskje mot bestikkelser, om man har mistet jobben eller kommet på kant med byråkratiet. Og det er lett å få et anstrengt forhold til byråkratiet i det spinnville, surrealistiske, kafkaesque universet den georgisk-sovjetiske regissøren Kote Mikaberidze tegnet opp i 1929.

Vår noe late helt har fått sparken, og prøver å få jobben tilbake for å slippe unna konas sinne. I en trøstesløs runddans sendes han fra kontor til kontor, gjennom dør etter dør, opp og ned trapper i et absurd kontorlandskap. Tempoet er høyt, klippingen overraskende, det er animerte partier, forvrengte close-ups, dobbelteksponeringer og andre visuelle effekter.

Chemi bebia var forbudt i over 50 år, og det er fortsatt få som har sett den.