Cinemateket

On the Town

Cinematekene i Norge

Cinematekene i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Lillehammer, Tromsø, Stavanger og Oslo programmerer hver for seg og har ulik profil. Allikevel har de sju cinematekene noen faste felles programposter. Hver uke samarbeider vi om felles digitale visninger – av restaurerte og digitaliserte klassikere eller nye perler som fortjener å oppleves på stort lerret.

Prosjektet er støttet av Norsk Filminstitutt.

NFI_logo_svg.jpg

Program våren 2019:

14.3, 15.3 og 20.3: ONDSKAPENS HOTELL (1980). Regi: Stanley Kubrick

21.3 og 27.3: WANDA (1970). Regi: Barbara Loden

28.3 og 3.4: ON THE TOWN (1949). Regi: Stanley Donen og Gene Kelly

4.4 og 6.4: BRIEF ENCOUNTER (1945). Regi: David Lean

11.4: THE LAST MOVIE (1971). Regi: Dennis Hopper

25.4 og 1.5: BLACK GIRL (1966). Regi: Ousmane Sembene

2.5 og 8.5: LEAVE HER TO HEAVEN (1945). Regi: John M. Stahl

9.5: UNG FLUKT (1959). Regi: Edith Carlmar

16.5: DR.STRANGELOVE (1964). Regi: Stanley Kubrick

 

 

 

21.3 og 27.3:

WANDA

USA 1970

Regi: Barbara Loden

Med: Barbara Loden, Michael Higgins, Dorothy Shupenes, Peter Shupenes

Engelsk tale, utekstet, 1t 42min. Aldersgrense: 15 år

 

Barbara Lodens mesterverk vises nå for første gang i Norge.

 

Wanda er den eneste spillefilmen Barbara Loden selv har regissert. Gjennom sin nære og intime vérité-stil tar filmen oss med til et eksosdiset forstadslandskap. Vi følger den milde, men forvillede Wanda (Loden) på hennes ferd mellom slitte bardisker og skitne motellrom, etter et samlivsbrudd der hun også har mistet ansvaret for barna. Wanda er et følsomt og usminket portrett av en kvinne på randen av både storsamfunnet og sammenbruddet.

Med sin ledige og meditative håndholdte kamerastil, improvisasjonspregede rollegestaltning og realistiske innhold kan filmen gi assosiasjoner til John Cassavates personlige filmer. Likevel er Wandapreget av sitt helt eget temperament. Dette er et sjeldent vellykket produkt av 70-tallets indie-scene, som ikke bare borer dypt i en kvinnelig psyke, men også er skrevet og regissert av en kvinne.

Et overfladisk blikk på Barbara Lodens liv gjør henne neppe til en sannsynlig toppkandidat blant skapere av den amerikanske filmens mesterverker. Loden begynte karrieren som pin-up-modell og nattklubb-danser og gjennom hele livet måtte hun forholde seg til diskriminering knyttet til både klassebakgrunn og kjønn. Etter eget utsagn ble hun oppdratt i et miljø der mannen var kvinners eneste mulighet til suksess. Det er nettopp denne typen erfaringer som var utgangspunktet for filmen Wanda.

 

28.3 og 3.4:

ON THE TOWN

USA 1949

Regi: Stanley Donen, Gene Kelly

Med: Gene Kelly, Frank Sinatra, Jules Munshin, Vera-Ellen, Betty Garret, Ann Miller

Engelsk tale, utekstet, 1t 38min. Aldersgrense: Tillatt for alle.

 

New York, New York, a wonderful town / The Bronx is up and the Battery down / The people ride in a hole in the ground / New York, New York, it’s a wonderful town!

De tre muntre matrosene Gabey (Kelly), Chip (Sinatra) og Ozzie (Munshin) er på 24-timers perm i New York, og ønsker i løpet av oppholdet å få med seg det meste av byens severdigheter. Severdighetene inkluderer i dette tilfellet også byens damer. Gabey forelsker seg hodestups i månedens postergirl, som henger i glass og ramme på t-banen. Når de så møter henne, bare for å se henne forsvinne i menneskemylderet, er eventyret i gang – og sjansene for at ingen av dem forlater New York ukysset store. 

On the Town ble et gjennombrudd for musikal-sjangeren, i og med at den for første gang flyttet musikalen ut av de klaustrofobiske studioene, til location-opptak i New Yorks gater. Det var Gene Kelly som trumfet gjennom dette, ved å inngå et kompromiss som gikk ut på at han kun fikk en uke å gjøre opptakene på. Det ble syv heseblesende dager med filming i New York, blant annet med bruk av skjulte kameraer for å unngå horder av måpende linselus og ambisiøse, selvutnevnte statister. Her skjer alt i et forrykende tempo, uten et sekunds dødtid, og de 98 minuttene føles som fem. Plottet er meget enkelt, men filmen er så energisk og vital at det nesten er umulig å ikke la seg rive med.

 

4.4 og 6.4:

BRIEF ENCOUNTER

Kort møte

Storbritannia 1945

Regi: David Lean

Med: Celia Johnson, Trevor Howard, Stanley Holloway

Engelsk tale, utekstet, 1t 27min. Aldersgrense: 6 år.

 

Dette er et av de absolutte høydepunktene i den britiske filmhistorien: en stille og vakker film om forbudt kjærlighet.

Laura Jesson (Celia Johnson) har vært lykkelig gift i mange år. Hun bor i en villa og hver torsdag drar hun inn til byen for å gjøre ukas innkjøp og for kanskje å få med seg en matinéforestilling på kino. En ettermiddag drikker hun en kopp te på stasjonen og får et rusk i øyet. En ung lege som befinner seg i nærheten hjelper henne. Neste torsdag møtes de igjen ved ren tilfeldighet, men begge blir gledelig overrasket over møtet og tilbringer resten av dagen sammen. Etter dette møtes de to hver torsdag. Laura kan først ikke helt tro hva som har hendt. «I’m an ordinary woman. I didn’t believe such violent things could happen to ordinary people» – og hun lider alvorlige kvaler. Men likevel fortsetter de å møtes.

Filmet i nydelig svart-hvitt og med musikk av Rachmaninov, er dette en av de mest finstemte, levende og fantastisk rørende kjærlighetsfilmene som finnes. Samspillet mellom Celia Johnson og Trevor Howard er legendarisk, og filmen har ikke tapt noe av sin glans med årene. Filmen ble innspilt i 1944 og kom på kino rett etter at krigen var over, der den traff et kinopublikum som elsket kombinasjonen av hverdagsdrama og store følelser.

 

11.4:

THE LAST MOVIE

USA 1971

Regi: Dennis Hopper

Med: Dennis Hopper, Kris Kristofferson, Julie Adams, Stella Garcia, Peter Fonda, Russ Tamblin, Michelle Phillips, Samuel Fuller

Engelsk tale, svensk tekst, 1t 48min. Aldersgrense: 15 år.

 

Dennis Hoppers myteomspunne film som knapt har vært mulig å se i femti år, foreligger nå i en nyrestaurert 4K-kopi.

 

Etter braksuksessen Easy Rider fikk Dennis Hopper og manusforfatteren Stewart Stern, som blant annet sto bak Rotløs ungdom, et stort budsjett og carte blanche fra sjefene hos Universal. Hopper tok pengene, stakk til Peru og brukte et år på å lage en film som var så eksperimentell at den knapt ble vist. Den ble omtalt som den største meta-filmen i amerikansk filmhistorie, og var et ytterst personlig prosjekt for Hopper: Ikke bare var han regissør, manusforfatter og hovedrolleinnehaver, men han var også den som trakk seg tilbake til et klippestudio i New Mexico og brukte en evighet på å sette sammen de 40 timene med opptak til noe av det mer avantgardistiske et stort Hollywood-studio har finansiert.

Hoppers ferdige film gjorde effektivt slutt på hans regissør-aspirasjoner, da den knapt ble vist i sin samtid og siden nærmest har vært umulig å få sett. Det har resultert i at legenden om Hoppers tapte mesterverk har vokst seg for stor: Historier om at Hopper snubler naken ut av flyet med filmruller under armen, om innspillingens utallige eksesser med lett tilgjengelig kokain og fri kjærlighet og om et eneste stort kaos speilet i filmens ferdige klipp, yter The Last Movie slett ingen rettferdighet. Hoppers meget bevisste valg i klippeprosessen kan vi få et lite innblikk i ved å ta en titt på den fascinerende dokumentaren The American Dreamer (L.M. Kit Carson & Lawrence Schiller, 1971), som portretterer Hopper midt i klippingen. «There can be no creativity without destruction» er et talende sitat herifra, og kan stå som et motto for hele denne rebelske generasjonen i amerikansk film.

Hopper spiller stunt-koordinatoren Kansas som har ansvar for hestene under en western-innspilling i en liten peruviansk landsby. Etter at en skuespiller dør i en tragisk ulykke bestemmer han seg for å forlate filmbransjen, og blir igjen i Peru når resten av filmcrewet reiser hjem. Snart blir han bedt om å bistå de innfødte i en ganske annerledes filminnspilling. 

Bruk av råklipp, jump-cuts og en ikke-kronologisk fortelling som visstnok var inspirert, og kraftig oppfordret til, av regissørkollega Alejandro Jodorowsky, gjør The Last Movie til en utfordrende og spennende filmopplevelse. Filmfotograf László Kovács leverer som alltid spektakulære bilder, den lange rekken med kjente skuespillere leverer imponerende prestasjoner, langt hjemmefra og under vanskelige forhold. Foruten Hopper selv, må vi spesielt trekke frem Samuel Fuller i rollen han kanskje kjenner aller best, som filmregissør…

 

25.4 og 1.5:

BLACK GIRL

La noire de...

Senegal/Frankrike 1966

Regi: Ousmane Sembene

Med: Mbissine Thérèse Diop, Anne-Marie Jelinek, Robert Fontaine

Fransk tale, engelsk tekst, 1t 5min. Aldersgrense: 15 år.

 

Den første langfilmen laget av en afrikansk regissør.

Ousmane Sembène var den første etablerte og internasjonalt anerkjente afrikanske regissøren. Han var født i Senegal, men bodde mange år i Marseille og var tydelig inspirert av fransk og europeisk film, i tillegg til den russiske filmtradisjonen, som han hadde fått god kjennskap til etter et år i Moskva. Filmspråket i hans første spillefilm Black Girl bærer preg av dette. 

Til tross for den internasjonale inspirasjonen og at mye av handlingen i filmen foregår i Frankrike og på fransk, er Black Girl en afrikansk film som ser på kolonimakten og de sosiale og politiske forholdene med et afrikansk blikk. Den handler om Diouana, som reiser med et fransk ektepar fra Dakar til Antibes for å hjelpe til med barnepass. Vel framme i sør-Frankrike møter hun en helt annen hverdag enn hun har drømt om. Fra å være en fri kvinne hjemme er hun nå en underdanig hushjelp i et fremmed samfunn, hvor hun dessuten objektiviseres både som kvinne og som afrikaner. Hun reduseres til et eksotisk tilskudd til familien, på linje med de afrikanske maskene som henger på stueveggen.

 

2.5 og 8.5:

LEAVE HER TO HEAVEN

Du er min alene

Regi: John M. Stahl

Med: Gene Tierney, Cornel Wilde, Jeanne Crain, Vincent Price

Engelsk tale, utekstet, 1t 50min. Aldersgrense: 12 år.

 

En forfatter faller for en ung kvinne han møter på toget. Det viser seg raskt at hennes oppfatning av hva kjærlighet er ikke er den samme som hans, og at hun er villig til å gjøre det meste for å få det hun vil.

Til tross for at filmen er nydelig skutt i Technicolor og handlingen til stor grad er lagt til skogen, er dette helt klart en film noir, med en historie fortalt i tilbakeblikk og en vakker og manipulerende femme fatale.

 

9.5:

UNG FLUKT

Norge 1959

Regi: Edith Carlmar

Med: Liv Ullmann, Atle Merton, Rolf Søder, Nanna Stenersen

Norsk tale, utekstet, 1t 35min. Aldersgrense: 9 år.

 

Ungdommelig trekantdrama.

I sin filmdebut spiller den tjueårige Liv Ullmann Gerd, en «grådig, rotløs, snafsete ungpikestakkar med portvin og røyk i blodet» (Aftenposten) som i en alder av 17 år allerede er i ferd med å seile nedover det beryktede skråplanet. Kjæresten Anders er nettopp ferdig med artium og ønsker bare det beste for Gerd, så han tar henne med til en gammel, forlatt husmannsplass langt inne i skogen hvor hun kan få summet seg og temmet sine viltre drifter. Anders forsøker å lære henne gledene ved det enkle liv, noe hun besvarer med en heller begrenset grad av entusiasme. En dag kommer en fremmed mann til stedet, Bendik, og det er duket for et aldri så lite trekantdrama.   

 

16.5:

DR.STRANGELOVE OR: HOW I LEARNED TO STOP WORRYING AND LOVE THE BOMB

Storbritannia/USA 1964

Regi: Stanley Kubrick

Med: Peter Sellers, George C. Scott, Sterling Hayden

Engelsk tale, utekstet, 1t 35min. Aldersgrense: 12 år.

 

Kubricks satire om hvordan inkompetente og halv- og helgale mennesker kontrollerer vår fremtid.

Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomber en svart, grotesk komedie om muligheten for en global kjernefysisk dommedag i nær fremtid. Filmen ble laget under den kalde krigen, da terrorbalansen mellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen var på sitt skjøreste. Filmen er nyrestaurert og presenteres her i en 4K-kopi.

Kubrick begynte allerede på 50-tallet å lese om kjernefysisk krigføring og strategi, samt abonnere på militære tidsskrifter. Da han spurte en ekspert på området om det fantes gode fiksjonsbøker om emnet, fikk han anbefalt Peter Georges Red Alert (1958). Bokens plot ga et godt grunnlag for en beretning om mulighetene for en atomkrig forårsaket av misforståelser og tilfeldigheter. Etter å ha jobbet noen uker med manuset, ut fra intensjonen om å lage en seriøs film, bestemte Kubrick seg for å lage en komedie: Hva kunne være mer absurd enn ideen om to supermakter som er i stand til å utslette alt liv på grunn av en eneste gal mann? Dessverre ikke så absurd som det kan virke ved første øyekast…

Peter Sellers har hele tre roller i filmen: Den amerikanske presidenten Merkin Muffley, den britiske flykapteinen Lionel Mandrake, og den rullestollenkede eks-nazisten, nå amerikanske atomforskeren, dr. Strangelove. De to førstnevnte rollene fremstiller han nedtonet og realistisk. Tittelrollen derimot, er et bravurnummer av beste sellerske merke.