Cinemateket

Cinematekene i Norge

Cinematekene i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Lillehammer, Tromsø, Stavanger og Oslo programmerer hver for seg og har ulik profil. Allikevel har de sju cinematekene noen faste felles programposter. Hver uke samarbeider vi om felles digitale visninger – av restaurerte og digitaliserte klassikere eller nye perler som fortjener å oppleves på stort lerret.

Prosjektet er støttet av Norsk Filminstitutt.

NFI_logo_svg.jpg

Program mars-mai 2018:

19.04 og 25.04: PERSONA (1966) Regi: Ingmar Bergman

26.04 og 02.05: THE EARRINGS OF MADAME DE... (1953) Regi: Max Ophüls

03.05 og 09.05: KÖRKARLEN (1921) Regi: Victor Sjöström

08.05 og 16.05: CREATURE FROM THE BLACK LAGOON (1954) Regi: Jack Arnold

14.05 og 23.05: SOMMEREN MED MONIKA (1952) Regi: Ingmar Bergman

 

19.04 og 25.04

PERSONA

Sverige 1966

Regi: Ingmar Bergman

Med: Bibi Anderson, Liv Ullmann, Margaretha Krook, Gunnar Björnstrand

Svensk tale, engelsk tekst, 1t 23min. A: 15 år.

 

Et filmhistorisk mesterverk man ikke kommer utenom

Intens, sensuell og selvransakende er Persona Bergmans høyst intime blottleggelse av kunsten – dens falske mystikk og magi. Filmen er en studie i forstillelse og tomhet, i avstand og nærhet mellom to kvinner, hvor grensene mellom drøm, tanke og virkelighet er utvisket.

Persona er et resultat av og en konklusjon på Bergmans dyptgripende kunstneriske og personlige krise i forbindelse med hans stilling som teatersjef på Dramaten i perioden 1963-66. “Jeg har en eller annen gang erklært at Persona reddet mitt liv. Det er ingen overdrivelse. Hadde jeg ikke orket å lage den, hadde jeg sannsynligvis vært slått ut for godt”, sa Bergman.

«Persona» er betegnelsen på ordet maske i det antikke dramaet. Muligens stammer det fra per (gjennom) + sono (lyd), altså det lyden eller stemmen klinger gjennom, men som dermed også skjuler vårt ansikt. Ordet danner stammen til begrepene person og personlighet. Den syntese av imaginasjon og psykologisk virkelighet som tittelen gir uttrykk for, er overgripende for skuespillet i filmen. Den forsterkes ved fotograf Sven Nykvists veksling mellom mørke, drømmeaktige sekvenser og skarpt avtegnede kvinneansikt.

 

26.04 og 02.05

FRUENS HEMMELIGE TIMER (THE EARRINGS OF MADAME DE...)

Madame de...

Frankrike 1953

Regi: Max Ophüls

Med: Charles Boyer, Danielle Darrieux, Vittorio De Sica

Fransk tale, engelsk tekst, 1t 45min. A: 12 år.

 

Elegant fransk klassiker

Louise selger i smug et par øredobber hun har fått av sin ektemann for å betale gjeld hun har opparbeidet med sin overdådige livsstil. Ektemannen kjøper øredobbene igjen, men denne gangen gir han dem til sin elskerinne, som så kvitter seg med dem slik at de havner hos en baron som deretter ved en tilfeldighet møter Louise… og slik fortsetter det. Øredobbene er sentrum i et virvar av økonomiske og kjødelige relasjoner som stadig blir mer dramatiske og omfattende.

Max Ophüls var kjent for sin elegante stil og filmene hans har inspirert regissører som Stanley Kubrick og Paul Thomas Anderson. Fantastisk og luksuriøs scenografi ble filmet med tracking shots, imponerende dolly-bruk og andre utspekulerte kamerabevegelser. Til tross for denne ekstravagante stilen var tematikken enkel og ofte den samme i filmene: Lykken er kort, om den i det hele tatt fins? Kanskje den bare er en illusjon.

Filmen er basert på en roman skrevet av Louise de Vilmorin fra 1951, men handlingen i både romanen og filmen er lagt til La belle époque (tiden mellom den fransk-prøyssiske krig og første verdenskrig). Forfatteren holdt sine hovedkarakterers etternavn hemmelig, slik skikken i denne sjangeren ofte var på slutten av 1800-tallet for å alludere til at historien var sann og at det dreide seg om ekte hendelser, og Ophüls valgte å følge opp dette i filmen. Ved flere anledninger er vi på nippet til å få vite navnet, men så drukner det i lyden av en vogn som kjører forbi eller annet støy, maskert på Ophüls’ sedvanlige elegante vis.

Filmen ble nylig restaurert av filmselskapet Gaumont og presentert i klassikerprogrammet i Cannes i 2017 i forbindelse med at det var 100 år siden skuespiller Danielle Darrieux ble født. Darrieux var allerede kjent da hun fikk rollen som Louise, men hennes gode forhold til regissøren fikk henne til å virkelig blomstre her. Transformasjonen hennes fra frivol og skjødesløs overklassekvinne til gresk tragedie-heltinne i The Earrings of Madame de… er en skuespillerprestasjon av de sjeldne. Legg også merke til den kjente neorealisme-regissøren Vittorio de Sica i rollen som baronen.

 

03.05 og 09.05

KÖRKARLEN

Sverige 1921

Regi: Victor Sjöström

Med: Victor Sjöström, Hilda Borgström, Tore Svennberg, Astrid Holm

Stumfilm, svensk tekst, 1t 46min. A: 12 år

 

Kåret til Sveriges beste film gjennom tidene

I likhet med de aller fleste Sjöström-filmer har også Körkarlen holdt seg bemerkelsesverdig godt. Den er basert på en roman av Selma Lagerlöf, og er etter snart hundre år fremdeles en uhyggelig spøkelseshistorie om forbrytelse og straff. I skrekkfilmkretser har filmen status på nivå med Dr. Caligaris kabinett og Nosferatu. Samtidig er dette også en rørende kjærlighetshistorie og et sterkt drama. Det er en gripende film som regnes som kanskje det viktigste verket i den svenske film-gullalderen og produksjonen som ble Victor Sjöströms internasjonale gjennombrudd og førte ham til Hollywood.

Alkoholikeren David Holm har drevet både familie og svirebrødre inn i nød og elendighet. Rett før klokken slår midnatt nyttårsaften, blir han skadet i et fylleslagsmål. Da får han besøk av selve Dødskjerren, som gir ham beskjed om at han må ta over den grufulle jobben som kjørekar og sjelesanker.

Ved siden av gjennomført bruk av tilbakeblikk, benyttet Sjöström og hans fotograf Julius Jaenzon seg av virkningsfulle dobbelt-eksponeringer for å få frem de ulykkelige sjelers vandring blant de levende.

Det fantes ingen spesialskrevet musikk til Körkarlen, men man vet at det på premieren i 1921 ble spilt verk av blant annet Ture Rangström og Felix Mendelsohn. Hver kino, eller kanskje hver enkelt visning, hadde ulikt musikalsk akkompagnement, avhengig av hvilke musikere og instrumenter hvertsted hadde til disposisjon. Kopien vi skal vise er digital og har et lydspor bestående av musikk skrevet av Matti Bye til dvd-utgaven som kom på 90-tallet. Matti Bye har jobbet som stumfilmkomponist og - musiker i mange år og regnes som en ekspert på feltet.

 

08.05 og 16.05

CREATURE FROM THE BLACK LAGOON

USA 1954

Regi: Jack Arnold

Med: Richard Carlson, Julie Adams, Ricou Browning

Engelsk tale, utekstet, 1t 19min. A: 12 år.

 

Amazing! Startling! Shocking!

Det er kanskje ingen åpenbar link mellom Creature from the Black Lagoon og Citizen Kane, men det var faktisk i et middagsselskap under filmingen av Orson Welles’ klassiker at ideen om sjømonster-horrorfilmen først dukket opp. Den meksikanske fotografen Gabriel Figueroa fortalte William Alland, som spiller en journalist ved navn Thompson i Citizen Kane, myten om fiskemenneskene som lever i Amazonas-elven. Over et tiår senere kom Alland tilbake til ideen og produserte en slags skjønnheten og udyret-skrekkfilm laget over omtrent samme lest som King Kong, men hvor monsteret er dekket av gjeller og lever på dypet.

Creature from the Black Lagoon utspiller seg i indre Amazonas, der en gruppe forskere oppdager en skapning som de kaller «halvt menneske, halvt fisk». Monsteret prøver å legge an på forskerenes medbragte skjønnhet av en assistent og det går som man kan forvente seg. Julie Adams, som var den vakre forskningsassistenten, ble hele sin karriere husket for denne rollen, til tross for at hun spilte i mange andre filmer og tv-serier.

Filmen ble produsert midt i 3D-gullalderen, men da den kom på kino hadde interessen for dybdeillusjons-teknikken og de små pappbrillene begynt å dabbe av allerede, og den ble kun vist i 3D i de største byene. Til tross for dette er «Gjellemannen» en av de desidert største suksesshistoriene innenfor monster-bransjen. Den dag i dag tjener filmselskapet Universal fremdeles penger på leketøysprodusenter og tegneserieforleggere som betaler for rettighetene til å utnytte figuren gjennom gummimasker, karnevalsdrakter og kiosklitteratur.

 

14.05 og 23.05

SOMMEREN MED MONIKA

Sverige 1952

Regi: Ingmar Bergman

Med: Harriet Anderson, Lars Ekborg, Dagmar Ebbesen, Åke Fridell

Svensk tale, engelsk tekst, 1t 36min. A: 12 år.

 

Bergman på sitt mest livlige

Sommaren med Monika er en av de mer sentrale tidlige Bergmanfilmene, og skildrer bruddet mellom ungdomstid og voksenliv, drøm og realitet, frihet og ansvar, med den svenske skjærgården som åsted for magiske lykkescener.

Harry og Monika møter hverandre en dag på en kafé like i nærheten av der de  jobber. Han arbeider på et lager, hun hos en grønnsakshandler. Monika er leken og uredd, og inviterer ublygt den litt mer reserverte gutten med seg ut. Snart er de to kjærester. Både Harry og Monika sliter med måten de blir behandlet på av de som er eldre enn dem, det være seg småfulle foreldre, klåfingrede varebud eller trangsynte sjefer. En dag får Monika nok og stikker av. Hun og Harry søker tilflukt i en liten snekke og drar avgårde til holmer, sol og et blått hav. «Vi har gjort opprør!!» roper de fornøyd, men snart innhenter virkeligheten dem.    

Dette var første gang Ingmar Bergman jobbet sammen med Harriet Andersson, en av de mange skuespillerne som etterhvert kom til å gå igjen i Bergmans filmer. Hun stjeler så godt som all oppmerksomhet, der hun energisk og lidenskapelig trår fort og skjevt. Det er ikke vanskelig å forstå at mange ble bergtatt av henne og hennes sammensatte utstråling (og hun kom lenge til å være kvintessensen av en frigjort skandinavisk ung kvinne). Både François Truffaut og Jean-Luc Godard ble inspirert av filmen, blant annet har de begge kopiert en scene hvor Monika snur seg og stirrer rett inn i kamera - og på oss publikummere. Godard skrev også en begeistret hyllest til Bergman i Cahiers du Cinéma, og utropte Bergman til Europas mest originale filmskaper.

Selv om ikke alt ved Sommaren med Monika er like vellykket og enkelte scener er en smule stive og anstrengte, er dette en lett tilgjengelig og svært severdig film, som glimtvis stråler og vitner om et regissørtalent under utvikling.