Cinemateket

Cinematekene i Norge

Cinematekene i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Lillehammer, Tromsø, Stavanger og Oslo programmerer hver for seg og har ulik profil. Allikevel har de sju cinematekene noen faste felles programposter. Hver uke samarbeider vi om felles digitale visninger – av restaurerte og digitaliserte klassikere eller nye perler som fortjener å oppleves på stort lerret.

 

Program januar/februar 2018:

11.01 og 17.01: NÆRKONTAKT AV TREDJE GRAD (1977) Regi: Steven Spielberg

18.01 og 24.01: PROFONDO ROSSO (Deep Red) (1975) Regi: Dario Argento

25.01: EX LIBRIS: NEW YORK PUBLIC LIBRARY (2017) Regi: Frederick Wiseman

01.02 og 07.02: SPEIL (1975) Regi: Andrej Tarkovskij

08.02 og 14.02: PICKUP ON SOUTH STREET (1953) Regi: Samuel Fuller

15.02 og 22.02: LA DOLCE VITA (1960) Regi: Federico Fellini

23.02 og 28.02: JOMFRUKILDEN (1960) Regi: Ingmar Bergman

 

11.01 OG 17.01

NÆRKONTAKT AV TREDJE GRAD

Close Encounters of the Third Kind

USA 1977

Regi: Steven Spielberg

Med: Richard Dreyfuss, Francois Truffaut, Teri Garr, Melinda Dillon, Bob Balaban

Engelsk tale, utekstet, 2t 17min. Aldersgrense: 12 år

 

We are not alone!

Året var 1977. En ung Steven Spielberg hadde nettopp skremt en hel verden opp av vannet og inn i kinosalene med Haisommer. Produsenter sto i kø for å være førstemann til å sikre seg trollmannens ferdigheter til en ny, dollarinnbringende kassasuksess. De heldige ble Columbia Pictures, og filmen var Nærkontakt av tredje grad - en optimistisk fabel om hva som skjer når jorden får utenomjordisk besøk , og hvordan dette påvirker livet til en mengde ordinære mennesker. Ikke overraskende endte filmen opp med å sette standarden for UFO-historier som fulgte i dens kjølvann, og startskuddet for 80-tallets UFO-hysteri.

Ute på oppdrag etter en strømstans støter elektrikeren Roy Neary på en uforklarlig kraft. Denne kontakten blir begynnelsen på en besettelse. Hva er det han har opplevd? Og hvordan kan han få se det igjen?

Filmen vises i en nyrestaurert 4K digitalkopi som ivaretar fotograf Vilmos Zsigmonds fantastiske bilder og John Williams´ musikk.

 

18.01 og 24.01.

DEEP RED

Profondo Rosso

Italia 1975

Regi: Dario Argento

Med: David Hemmings, Daria Nicoldi, Gabriele Lavia, Marcha Meril

Italiensk tale, norsk tekst, 2t 6min. Aldersgrense: 18 år.

 

Blodrød thriller

Den engelske pianisten Marc Daly bor i Roma, hvor han lever av å undervise i musikk og å komponere. Han blir vitne til at naboen i underetasjen blir brutalt myrdet. Politiet setter i gang etterforskning, men sammen med reporteren Gianna Brezzi bestemmer Marc seg for å forfølge saken på egen hånd. Den myrdede, Helga Ulman, var kjent som clairvoyant, og mye tyder på at hun var i ferd med å avsløre en grufull hemmelighet da hun ble drept.

Profondo rosso representerte et skille i Argentos filmproduksjon.  Der hans tidligere filmer var avarter av et tradisjonelt detektiv-plot, får handlingen og fortellerstrukturen her en mer kompleks form. Billed- og lydbruken bidrar ikke til å forklare, men heller til å forvirre og å reise stadig nye spørsmål, og musikken er en schizofren blanding av synthrock, klassisk pianojazz og barnesang. Allikevel ble filmen Argentos til da største suksess da den kom i 1975.

 

25.01.

EX LIBRIS: NEW YORK PUBLIC LIBRARY

USA 2017

Regi: Frederick Wiseman

Engelsk tale, utekstet, 3t17 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.

 

Ex Libris handler om New York Public Library med utgangspunkt i hovedfilialen på 5th Avenue og på elleve av de 92 filialene rundt omkring i byen. Filmen handler om biblioteket som kulturinstitusjon og møtested, og om bibliotekets nye roller i den digitale tidsalderen. Vi får være med på styremøter og på arrangementer (med blant andre Patti Smith og Elvis Costello), og vi får på denne måten et innblikk i hvordan institusjonen fungerer, og hvilken rolle den har i lokalsamfunnet.

Av New York Times ble filmen kåret til fjorårets nest beste film, kun slått av Christopher Nolans Dunkirk.

 

01.02 og 07.02

SPEIL

Tserkalo

Sovjetunionen 1975

Regi: Andrej Tarkovskij

Med: Margarita Terechowa. L. Tarkovskaja, Philip Jankovskij, Ignat Danilitsev

Russisk tale, engelsk tekst, 1t 46min. Aldersgrense: 12 år.

 

Tarkovskijs barndom i poetiske bilder

Speilet er Andrej Tarkovskijs barndom, knust i tusen fragmenter av tidens tyngde. Kondensringen fra kaffekruset som langsomt forsvinner. Åkrene utenfor barndomshjemmet som bølger i vinden. Nyhetsfilmen om soldatene som kjemper seg utslitte gjennom sumplandet. Alt setter spor og alt har betydning. Ikke bare for personlighetsutviklingen, men også senere, når fragmentene skal fortolkes og gjøre hendelsene forståelige. Å lage Speil var for Tarkovskij en måte å knytte sine egne minner til større spørsmål, om kjærlighet, om minner, om nostalgi og om svik.

Ikke mange filmer våger å være så mye film som Speil, hvor alle filmspråkets kjente virkemidler er tatt i bruk, i tillegg til at Tarkovskij eksperimenterer med noen nye. Narrativt sett blir filmen så kompleks at den gjerne krever flere gjensyn. Det er minnenes ikke-lineære struktur som ligger til grunn for Speils egenartede form, hvor bilder nesten umerkelig smelter sammen til et kart over en barndom. Ikke bare handlinger og begivenheter, men følelser og stemninger, slik at man kan velge om man vil gå inn i den komplekse strukturen og pusle sammen speilet igjen, eller om man bare vil nyte Tarkovskijs unike evne til å forføre med sine poetiske bilder. En sjelden kombinasjon som appellerer både til intellektet og til den estetiske sansen.

 

08.02 og 14.02

Pickup on South Street

USA 1953

Regi: Samuel Fuller

Med: Richard Widmark, Jean Peters, Thelma Ritter

Engelsk tale, utekstet, 1t 20min. Aldersgrense:

 

Film noir fra den kalde krigen

På en stappfull metro i New York stjeler småkjeltringen Skip McCoy lommeboken til Candy. Det hverken Skip eller Candy vet er at den inneholder en mikrofilm med statshemmeligheter, plassert der av Candys eks-kjæreste Joey. Plutselig er de forfulgt av både FBI-agenter og kommunister.

Pickup on South Street er en film noir fra den kalde krigens dager, med skumle kvinner, kriminalitet, internasjonal paranoia og seksuelle undertoner - det hele lagt til New Yorks underverden.

Den kjente FBI-sjefen J. Edgar Hoover hatet visstnok alle Fullers filmer, og spesielt denne. Det kan vel nesten ses som en anbefaling!

 

15.02. og 22.02

DET SØTE LIV

La dolce vita

Italia/Frankrike 1960

Regi: Federico Fellini

Med: Marcello Mastroianni, Anita Ekberg, Anouk Aimée, Alain Cuny, Yvonne Furneaux, Magali Noel

Italiensk tale, norsk tekst, 2t 52min. Aldersgrense: 15 år.

 

Tilværelsens søte tomhet

Med La Dolce Vita brøt Fellini med serien av filmer om skikkelser i samfunnets utkant. I stedet skapte han en film med Romas "vakre rike" og skandalepresse i hovedrollene, en satire over det moderne samfunn og Det Søte Liv. ”Jeg ville ta temperaturen på et sykt samfunn”, uttalte Fellini selv om filmen.

Vi trer inn i 50-tallets dekadente kafé- og sosietetsliv, med filmstjerner, intellektuelle, skandalepresse, millionærer, horer og aristokrater. Filmens hovedperson, journalisten Marcello (Mastroianni) har ambisjoner om å være en seriøs skribent, men livnærer seg ved å dekke sensasjonsstoff for tabloidpressen.

La Dolce Vita er mer å regne som en freske enn en historie i tradisjonell forstand. Den er Fellinis overveldende portrett av, og angrep på, vårt materialistiske samfunns narsissisme, selviscenesettelse, meningsløshet – og uendelige tomhet.

 

23.02. og 28.02.

JOMFRUKILDEN

Jungfrukällan

Sverige 1960

Regi: Ingmar Bergman

Med: Max von Sydow, Brigitta Valberg, Gunnel Lindblom, Brigitta Petterson

Svensk tale, engelsk tekst, 1t 29min. Aldersgrense: 15 år.

 

Ingmar Bergman 100 år

Jomfrukilden er et sterkt og intenst drama om det gode og det onde, uskyld og skyld. Filmen er lagt til middelalderen og Sven Nykvist lot seg inspirere av Akira Kurosawas Rashomon i sitt fotoarbeid. Filmen ga Ingmar Bergman i 1961 en Oscar (for beste utenlandske film), samt kritikerprisen i Cannes.

En av dem filmen gjorde stort inntrykk på var Wes Craven, som brukte den som utgangspunkt for The Last House on the Left, der han flyttet handlingen til sin egen samtid, fjernet den religiøse rammen og gjorde fortellingen enda mørkere.

Den unge jenta Karin er på vei til kirken da hun blir overfalt, voldtatt og drept av et gjeterfølge. Hennes halvsøster, Ingeri, er vitne til det som skjer og gjenkjenner derfor gjerningsmennene når de søker ly hos hennes foreldre. Når datterens kjole plutselig vises frem forstår også de andre hva som har hendt, og Karins far Töre tar en grusom hevn.